Åpner september 2022

Om arkitektene Bjercke og Eliassen

Andreas Bjercke (1883–1967) og Georg Eliassen (1880–1964) er arkitektene bak Oslo Lysverker på Frogner (1931), bygget som i dag huser Sommerro nabolagshotell. Energiselskapets tidligere administrasjonslokaler har sammen med Sjømannsskolen på Ekeberg (1917), restaurant Dronningen på Bygdøy (1932) og en rekke andre byggverk i og utenfor Oslo gjort at duoen regnes som to av de mest toneangivende skikkelsene i norsk arkitekturhistorie.

Mens de fleste norske arkitektspirer dro til Tyskland for å utdanne seg, satte Bjercke og Eliassen nesen mot nabolandet og Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Etter studiene jobbet de begge noen år i Sverige før de dro hjem og etablerte arkitektkontoret Bjercke & Eliassen i 1914. Ønsket var å skape en ny arkitektur for et uavhengig Norge etter 1905.

De to arbeidet tett sammen, uten tydelige skiller på hvem som var ansvarlig for hva. Begge var også svært engasjert ifagmiljøet. «Det er [...] vanskelig å nevne den ene fremfor den andre, de er begge kloke og innsiktsfulle», skriver Odd Brochmann i boken – disse arkitektene, og legger til: «men om Eliassens personlighet står det en spesiell aura.» 

En lang prosess

Andreas Bjercke (1883–1967) og Georg Eliassen (1880–1964) er arkitektene bak Oslo Lysverker på Frogner (1931), bygget som i dag huser Sommerro nabolagshotell. Energiselskapets tidligere administrasjonslokaler har sammen med Sjømannsskolen på Ekeberg (1917), restaurant Dronningen på Bygdøy (1932) og en rekke andre byggverk i og utenfor Oslo gjort at duoen regnes som to av de mest toneangivende skikkelsene i norsk arkitekturhistorie.

Mens de fleste norske arkitektspirer dro til Tyskland for å utdanne seg, satte Bjercke og Eliassen nesen mot nabolandet og Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Etter studiene jobbet de begge noen år i Sverige før de dro hjem og etablerte arkitektkontoret Bjercke & Eliassen i 1914. Ønsket var å skape en ny arkitektur for et uavhengig Norge etter 1905.

De to arbeidet tett sammen, uten tydelige skiller på hvem som var ansvarlig for hva. Begge var også svært engasjert ifagmiljøet. «Det er [...] vanskelig å nevne den ene fremfor den andre, de er begge kloke og innsiktsfulle», skriver Odd Brochmann i boken – disse arkitektene, og legger til: «men om Eliassens personlighet står det en spesiell aura.» 

Kvalitet i alle ledd

Oslo Lysverker ble ferdigstilt i 1931. Bjercke og Eliassen var kjent for å være svært kvalitetsbevisste i sine valg av materialer, og de nye administrasjonslokalene var ikke noe unntak. Bygget har tilnærmet flatt tak med brukket fasade i håndbanket teglstein fra Hovind Teglverk og utvendige karmer, lister og trapper i slipt Gjellebekkmarmor. Innvendig er gulv, trapper og detaljer utført i stein, terrazzo, treverk og smijern, med vegger og søyler i matt, farget stukkpuss.

Arkitekturen er inspirert av italiensk nyklassisisme, men også sterkt påvirket av art deco – en blanding som kommer til uttrykk gjennom detaljer i geometriske former, futuristiske sikksakk-mønstre og spill mellom lys og skygge. Bjercke og Eliassen la like stor vekt på helhet som detaljer og tegnet komplette interiører, ofte i tett samarbeid med billedkunstnere.Til Oslo Lysverker har skulptør Asbjørg Borgfeldt og maler Per Krohg bidratt med kunstneriske utsmykninger, mens maler Ulrik Hendriksen fungerte som rådgiver for fargevalgene til de ulike rommene.

Carl Just, forfatter av boken Oslo elektrisitetsverk 1892–1952, beskriver Ekspedisjonshallen som særlig vakker: «Både dens stilfulle arkitektur og Per Krohgs praktfulle kunstverk gjør det berettiget å si at den er en severdighet i Oslo.»

«En moderne knyttneve i fjeset»

I Arbeiderbladet 29. november 1930 ble Oslo Lysverker hyllet som byens mest moderne kontorbygg. Journalisten la ikke skjul på sin begeistring for den da fortsatt uferdige strukturen som «frisker op» på Frogner, og skrev at «nettop dette strøket trengte en moderne knyttneve like i fjeset. Og et har den fått». 

Bjercke og Eliassen mottok i 1933 Houens diplom for fremragende arkitektur for den nye administrasjonsbygningen i Sommerrogata, en utmerkelse de også fikk for Vestkantbadet samme år samt for Sjømannsskolen på Ekeberg i 1923, Sjømannsskolen i Tønsberg i 1925 og Redernes Hus i Rådhusgata i 1941. 

I dag lever Oslo Lysverker videre i restaurert versjon, tilrettelagt for moderne bruk i en ode til de to anerkjente arkitektene.

Kilder:

Brochmann, Odd (1986). – disse arkitektene
Byggekunst (1932). Årgang 12
Just, Carl (1953). Oslo elektrisitetsverk 1892–1952
LPO arkitekter (2016). Historien bak Sommerrogata 1 
Peder Lund. Oslo Lysverker (1932)